- Baltimore Symfoniorkester Juni 2005
Rimsky-Korsakov: Russisk Påske-overtyre
Beethoven: Klaverkonsert nr.1. Solist: Kit Armstrong
Prokofiev: Symfoni nr.7
The Washington Post
Norsk-fødte Arild Remmereit viste igjen sin dyktighet , sitt mot og temperament ved å hoppe inn ------------Han ledet orkesteret i en særdeles behagelig og mektig effekfull fremførelse av Prokofiev’s 7. Symfoni. Fra den mørke intense åpningen fanget dirigent og orkester inn besk ironi i de lettere deler av stykket, og feiende drama i den russiske romantikken.
Orkesterets solister fortjente vel den stående applausen de fikk etter Rimsky-Korsakov’s dynamiske russiske påske-overtyre. De spilte mektig og lyrisk. Alle musikerne ga uttrykk for en oppløftet og glad stemning da Remmereit bragte stykket til en meget spennende slutt.
- Pittsburgh Symfoniorkester April 2005
- Wagner: “Siegfried Idyll”
- Schumann: Symfoni nr.4
- Brahms: Klaverkonsert nr.2. Solist: Garrick Ohlsson.
Pittsburgh Post-Gazette.
Dirigenten Arild Remmereit er en mester i musikk-formulering.Han hadde et fast grep om Schumanns symfoni nr.4, hans fortrolighet og lederskap svevet i en vibrerende fortolkning. Etter hver strofe kom han mer og mer ut av sitt skall. PSO åpnet litt røfft, litt kjedelig i klangfarge og akselerasjon, men hevet seg straks til drivende kraft og klarhet. Finalens raske crescendos bruste av en livskraft som viste dirigentens sinns-stemning.
New York Times.
Han kom, han dirigerte, han seiret.
Han nærmet seg podiet som en nølende skolegutt, men med en gang han var på plass, viste han den største selvsikkerhet, han brukte klare og store bevegelser, særlig var tolkningen av Schumann spennende og betagende, - til å miste pusten av.Publikum tiljublet lystelig, og orkesteret viste sin påskjønnelse ved å klakke med bena. “Sensasjonelt” var det mest brukte ord under “Talk-Back” mottagelsen. Remmereit stråler av glede når han fremfører musikk. Det er uunngåelig å legge merke til hans gutteaktige gode utseende, hans uttrykksfulle manerer på podiet og hans karisma. Man merket seg også en ualminnelig fortrolighet mellom dirigent og musikere.
Orkesteret, som ikke har hatt sjefsdirigent siden Mariss Jansons sluttet i 2003, har nettopp besluttet å prøve et treårseksperiment uten fast dirigent, men legge sin skjebne i hendene til tre spesialister: Andrew Davis, Marek Janowski og Yan Pascal Tortelier. Men under mottagelsen var det mange som foreslo Remmereit som sjefsdirigent på slutten av perioden, eller kanskje før. Han er virkelig et funn, sa de, og av alle de store orkester i Amerika var det Pittsburgh som hadde han først.
Wiener Symfonikerne Februar 2005
Tschaikowsky: Konsert for klaver og orkester nr.2 G-dur op.44
Solist: Elisabeth Leonskaja
Beethoven: Symfoni nr.3 Ess-dur op.55 “Eroica”
Wiener Zeitung
Sammen med Wiener symfonikerne framførte Arild Remmereit en av de mest spennende konserter på lang tid, en av disse konsertene som de tilstedeværende i ettertid snakker om og sier: “Jeg var der”!
Først på programmet sto Tschaikowsky’s klaver konsert nr.2 med Elisabeth Leonskaja som solist. Som erfaren akkompagnatør bakket Remmereit opp solopartiene med utsøkt tonal skjønnhet markert av eterisk letthet og fornemhet.
Aftenens sensasjon:
Remmereit’s interpretasjon av Beethoven’s 3. Symfoni inspirerte symfonikerne til en enestående prestasjon som føyet seg inn i rekken av de djerve Beethoven-tolkerne Bernstein, Harnoncourt og Rattle. For Remmereit er Beethoven primært rytmiker. Allerede i 1. sats lyktes det ham med sin motorikk å bygge opp spenningen og utvikle en frenetisk intensitiv dans. Den andre satsen foredro Remmereit i et meget langsomt tempo. Hver rytmisk detalj, hver synkope, hver sforzato virker som et hugg i mageregionen. Det føles som om Mahler er her. Denne sørgemarsjen er ikke høytidelig, den nærmer seg heller det nihilistiske. Hvordan Remmereit klarer å forandre de mørke skyggene i denne beklemmende sørgemarsjen til en ilende scherzo og overføre denne tragiske kvalitet også til den ettertrykkelig opphissende finalen, er unik.
Her ser vi at Remmereit ikke tolker sats for sats, men oppfatter “Eroica” som en helhet, delt i 4 aspekt. Ikke et øyeblikk glemmer man hva som var, og hele tiden ser man veien framover.
Denne ville, rystende, forrykte, og samtidig geniale Beethoven-tolkningen polariserer. Noen av publikum reagerte med rask utgang, mens resten ga overveldende applaus for den sensasjonelle framføringen.
Det var et stort øyeblikk.
Die Presse
En ung innhopper overrasket i Musikverein.
Han heter Arild Remmereit, kommer fra Norge og besto sin svenneprøve med glans. Han overtok både konserten og programmet: Tschaikowsky’s sjeldent spilte 2. Klaverkonsert med Elisabeth Leonskaja som solist og Beethoven’s “Eroica”.
Den temperamentsfulle dirigenten blandet orkesterklangen i fine sjatteringer, svingende, iderikt og fylt av musikalitet. Friskt og aksentuert framsto 1. satsen i Ess-dur symfonien. I “Sørgemarsjen” kunne Remmereit, selv ved et risikofylt langsomt tempo, holde enorm spenning, mange ganger forbløffet strukturene og det dynamiske raffinementet han fikk fram. Små usikkerheter i scherzoen korrigerte han med knappe, markante håndbevegelser, finalen balanserte han mellom hemmelighetsfull dramatikk og skøyeraktig fornemhet.
Kronen Zeitung
Den unge Arild Remmereit overtok for den syke Rafael Frübeck de Burgos ledelsen av et optimalt disponert Wiener symfoni orkester.
Med presisjon og kraft til å forme det dramatiske vant han både orkesterets og publikums gunst. I Beethovens “Eroica” viste Remmereit teknisk modenhet, en elegant, utadvendt måte å dirigere på, perfekt interpretasjon og følelse for den musikalske form.
Limburg Symfoniorkester, Maastricht, Nederland. Januar 2005
Weber: Freischütz Overtyre
Mozart: Fiolin-konseret nr.5 A-dur KV 219, solist Lidsa Ferschtman
Schuman: Symfoni nr.4 op.120 D-moll
Recensie
Den norske dirigenten Arild Remmereit, gjentok successen fra 2003 med et gjennomtenkt program, en kraftig overtyre og en intens, dynamisk 4. Symfoni. Klarheten i åpningsdelen gikk vakkert inn det sanglige i romansen.
En skarp scherzo og en livfull finale skapte en helhet. Det oppsatte programmet var stilistisk og forenlig.
For å minnes ofrene fra flomkatastrofen i Asia, åpnet den norske dirigenten med “Aases død” fra Peer Gynt suite av Edward Grieg, nydelig tolket av strykergruppa.
Müchner Philharmoniker 24-25-26. Januar 2005
Prokofjev: Symfonisk konsert for cello og orkester i E-moll opus 125.
Solist: Ha-Na Chang.
Tschaikowsky: Symfoni no 5 i E-moll opus 64.
Süddeutsche Zeitung (Klaus Kalschschmid)
Tschaikowsky som opplevelse.
Müchner-filharmonikerne under Arild Remmereit briljerte med et krevende program. Han steppet inn og seiret med Tschaikowsky’s 5. og et strålende veldisponert orkester, den 43 år gamle nordmannen. Først fremførte den unge koreanske solisten Prokofjev’s fantastiske, mange-sidige og høyst virtuose symfoniske konsert for cello og orkester. Hun satte alt på et kort, og vant himmelhøyt. Om orkesteret i Prokofjev viste seg som en pålitelig partner og Remmereit som en presis, entusiastisk og støttende dirigent, ble fremførelsen av Tschaikowsky’s 5. en begivenhet. Sjelden hører man denne symfonien fremført med slik glød, slik intensitet, og med slike uovertruffent oppbygde høyepunkt. Samtidig beholdes balansen i klangen så harmonisk at til tross for trippel forte får man aldri inntrykk av udefinerbar støy. Remmereit dirigerte følsomt og klokt, såvel overganger som ritardandi og viste således en dyp forståelse av stykkets arkitektur. Den langsomme introduksjonen var presentert inderlig og med lange linjer. Trioene i den fint svingende valsen i 3. sats vibrerte av spenning. Men den siste satsen overgikk alle forventninger: Remmereit dirigerte så dyktig at det ga inntrykk av en uopphørlig aksellerasjon.
Ovasjoner.
Müchner Merkur (Gabriele Luster)
Kansellering gir sjanser, ihvertfall for innspringeren!
Arild Remmereit utnyttet denne sjansen da han dukket opp på podiet til Müchner-filharmonikerne. At dette ikke blir siste gang for den av publikum så høyt tiljublede norske dirigenten, er å anta, for musikerne lot seg gladelig utfordre i Tschaikowsky’s 5., det kalte frem minner fra Celibidache-tiden, i det minste hva klangkulturen angikk. I tempo var nok 43-åringen hurtigere. Selv om accelerandi i turbofart kulminerte i flerfoldige forte i siste sats, ble musikken aldri øredøvende eller overfladisk. Meget følsomt hadde han formet de foregående satsene, han lot orkesteret svare med en utrolig letthet i allegroen til en suggestiv, bred andante i begynnelsen. Differensiert belyste han Tschaikowsky’s partitur, såvel dynamisk som agogisk med en dyp finfølelse, og satset i massive utbrudd på en smidig og finlinjet energi. At Remmereit kjenner sitt kapellmester-håndverk hadde han allerede vist i Prokofjev’s sjeldent spilte og svært vanskelige cellokonsert med sin sikre ko-ordinering i samspillet mellom orkesteret og en fenomenal solist.
Det var en opplevelse.
Brno Filharmoniske Orkester, Tsjekkia Februar 2004
Grieg, Nielsen, Sibelius
Rovnost
Hele aftenen var fylt av en atmosfære fra de nordiske land i mentalitet og uttrykksform.
Grieg’s ”Norske Danser” var en fornøyelig reise i folklorens verden, barskere og villere enn den tsjekkiske.
I Nielsen’s Klarinett konsert fasinerte Dimitri Ashkenazy publikum med sitt briljante spill.
Sibelius’ 2. Symfoni var programmets høydepunkt. Arild Remmereit utfoldet sitt potensial, sin uttrykksfullhet, evnen til å forme lydmassenes enorme kontraster og samtidig samle dem til en helhet. Han skapte, billedlig, Nordens levende ”image” med enstonig bredde og stormfull nostalgi, noen ganger som Wagner med tanke-og-stemningsvekkende impulser, han suggererte orkesteret til uante høyder. Såvel utøvere som tilhørere var totalt oppslukt av musikken.
Avslutningen med høysinnet og edelmodig gjenfødelse av hovedtema hørte med til de mest imponerende øyeblikk i konserten.
Tonkünstler Orchester Februar 2004
Weber, Schumann, Bruckner.
Wiener Zeitung
Musikverein: Mye mot til risiko.
Interpretasjonansatsen til Arild Remmereit er ekstremt risikofylt. Han blottlegger verkets skjelett, og presterer å få også den mindre vellykkede passasjen hørbar. Moderniteten i stykket trer åpent frem. Remmereits pågripelse er dristig og berettiget.
Orkesteret forsto å omsette dirigentens forestillinger om verket presist og med skjønn klang, og sørget for en polariserende og spennende sammensetting.
Også Schumanns cellokonsert er et problembarn. Altfor rikt instrumentert gis solisten liten mulighet til utfoldelse. Remmereit mestret det kunststykket å få til en ideell balanse mellom orkester og solist.
Webers “Euryante” ouvertyre tolket Remmereit med dramatikk og mektig klang, men lot strykerne synge vidunderlig ut og blåserne utfolde seg i full glans. Et herlig stykke, fullblodig, pirrende og vidunderlig fremført av dirigent og orkester.
Württembergische Philharmonie Februar 2004
Nielsen, Sibelius, Grieg.
Reutlinger Nachrichten
Fjern nærhet, nær fjernhet.
Arild Remmereits gjestedirigat: “Som om solen står opp i Norden”.
Filharmonikerne og deres famøse dirigent hentet fram det berusende, forførende og begeistrende Skandinavia.
Det var et lykketreff å få den norske dirigenten på dirigentpulten.
Når han dirigerer dansken Nielsen, finnen Sibelius og nordmannen Grieg, da sporer man at hos denne mannen flyter den lokalt pregede musikken i blodet.
Inntrykksfullt var det å få oppleve med hvilken smak og dyktighet Remmereit forstod og tolket partituret til Carl Nielsens Helios-ouvertyre, - med hvilken dristig, klanglig kalkyle han fattet naturens oppvåkning, med hvilken elektrisk spenning han lot lydstyrke og tempo stige gradvis og med magisk klang tilkalte soloppgangen. Et ekte, musikalsk skuespill som dirigent og orkester så overveldende lyktes med.
Også i Griegs musikk til Ibsens “Peer Gynt” hørte man denne levende musisering, det skinte igjennom en dyp sympati og gjenklang mellom dirigent og musikere. Nøyaktigheten, den rettlinjede og dertil frapperende eleganse av Remmereits dirigat, (uten taktstokk, uten partitur) hans karismatiske utsendelse av inspirerende impulser, - strømmende som
et slags fludium, - ble mottatt av musikerne med begeistring og videreført i samme ånd.
Stort bifall til solist, orkester og en dirigent som vi trygler om snart må bli invitert til Reutlingen igjen.
Reutlinger General-Anzeiger.
Tonelandskap fylt av lys og mørke.
Württembergerfilharmonien presenterte et stemningsfullt, skandinavisk program. Intensive skildringer av atmosfæren, av rom og lys med en dragning mot dans, gikk som en rød tråd gjennom programmet.
Klingende landskapsmaleri, noen ganger lyst og strålende som om horisonten åpnet seg mot soloppgangen i dansken Carl Nielsens “Helios”- ouvertyre, noen ganger dystert og forrevet som i finnen Jean Sibelius´ fiolinkonsert, eller dyrket fram som bisarr fantasi i scenemusikken til Ibsens “Peer Gynt” av Edvard Grieg.
Ledet av Griegs landsmann, Arild Remmereit, med en rolig, besluttsom hånd, -men også - når det trengtes - med store og villere bevegelser, fremførte Filharmonien en konsentrert forestilling.
Den kosmiske summing fra cello-gruppen i begynnelsen av “Helios” -ouvertyren, den krevende horn-solo som markerte soloppgangen, den rolige, høytidelige strykeklangen og trompet-fanfaren: Alt satt, og for publikum bredte det seg ut et strålende klangpanorama.
Hvordan slutten av “Mor Åses død” på en hypnotiserende måte ble trukket ut,- hvordan klangfargen i “Dovregubbens hall” antok en nesten anstøtende betoning,- hvordan tempoet i strykerdelen av “Arabisk dans” gjennomgikk en fin forandring,- alt dette viste at under overflaten i disse stykkene sydet det av skremmende krefter. Slik har man sjelden hørt Griegs musikk.
Schwäbisches Tagblatt.
Württembergfilharmonien hadde tilegnet denne konserten til skandinaviske komponister, og åpnet med “Helios”-ouvertyren av Carl Nielsen.
Gjestedirigent Arild Remmereit formet denne harmonisk, originale symfoniske diktningen til noe spennende. Han tok seg tid til å forberede gjennombruddet av morgengryet med strålende messingblåsere, markerte veien til Zenit med diskret akselerering og risikerte til slutt den ytterste pianissimo.
Griegs scenemusikk til Ibsens drama “Peer Gynt” er rik på avvekslinger. Remmereit forsto å la den instrumentale koloritten virke: Hornblåser-pirring i “Morgenstemning,” “Åses Død” som stryker-requiem, janitsjar-kling-klang fra slagverkerne i “Arabisk Dans”, - han lyktes,- det var henrivende!
Til og med lot han den turbulente finalescherzoen i “Dovregubbens Hall”, denne livlige accelerando - slutten, komme igjen som da capo.
Åpenbart forsto orkesteret å la seg rive med av denne fremragende gjestedirigenten.
Brabant Symfoniorkester, Nederland Desember 2003
Beethoven
Eindhoven Dagblad
Lidenskapelig dirigent og fascinerende Beethoven.
Ledet av den norske dirigenten Arild Remmereit tilegnet Brabants Orkester denne konserten til Beethovens 5. og 6. Symfoni ”con amore”.
Remmereit dirigerte konserten utenat og fra hjertet, hans entusiasme hadde en åpenbar virkning på musikernes musisering, - den var glimrende!
Fremførelsen var preget av begeistring, spontanitet og en fremragende musikalsk oppbygning.
Den overveldende finalen i 5. Symfonien (lysets seier over mørket) fremhevet også en strålende dirigent og et orkester i toppform. Sammen kunne de høste stormende applaus fra et tallrikt publikum.
Møre og Romsdal Symfoniorkester Oktober 2003
Bach, Åm, Pergolesi.
Sunnmørsposten
Konserter i Volda og Brattvåg.
Bak namnet gøymer det seg no eit ensemble som er i stand til å gje fyrsteklasses konsertopplevingar. Remmereit bestilte, ga små hint med mimikken, inviterte med fingerspissane, og alt flaut lett, kontrollert og vidunderlig. Programmet var fullt av liv og nerve. Musikarane fekk saman med dirigenten fram talrike magiske augneblinkar.
I Åm sitt stykke ”Vandrande Himmel” forma Remmereit med hendene ei naturlig pustande tolking. I Pergolesis ”Stabat Mater” vart vi gripne av den store elegansen Remmereit framviser saman med solistar og musikarar. Dette var det klasse over.
Det er heller ikke noe minus i margen at Remmereit sjøl var velsigna jordnær og artig i dei lærerike introduksjonane sine. Vi vonar verkeleg at dette orkesteret får leve. Make til overskotsmusisering er det lenge sidan vi har høyrt.
Haramsnytt
Sjarmerte med magisk musikk.
Publikum ga både dirigent og orkester terningkast 6 for ein førsteklasses konsert og ei fantastisk framføring. Dei takka med blomar og ståande applaus.
Sakai City Opera, Osaka September 2003
Puccicni: Il Trittico
Ongaku no Tomo
Sakai City Opera Company beviste at de er i stand til å fremføre hele Il Trittico av Puccini – Il Tabarro, Sour Angelica og Gianni Schicchi - i en og samme forestilling, og det var en forestilling på høyt nivå! Det var en god regimessig helhet over de tre operaene. Dirigent Arild Remmereit og operaens orkester ga oss en strålende forestilling.
Kansai Music News
I sin 18. sesong ga Sakai Ciy Opera Company oss en strålende produksjon av Puccinis Il Tritico. Dirigent for disse flotte forestillingene var norske Arild Remmereit. Operaens orkester viste høy kvalitet og bidro også til det fremragende nivået vi fikk oppleve.
Den japanske “Kinki Music Critics Club” tildelte for året 2003 musikkritiker-prisen til Sakai City Opera og dirigenten Arild Remmereit for deres glimrende fremførelse av Puccinus “Il Trittico”. De mottok også Osaka forstanderskaps pris for utøvende kunst.
Møre og Romsdal Symfoniorkester Mars 2003
Weber, Milhaud, Mendelssohn, Godøy
Tidens Krav, Kristiansund
Kontrastenes kveld.
Hos dirigenten Arild Remmereit finner vi kvalitet. Til tider gnistret det av orkesteret som imponerte med jevn kvalitet i alle ledd. Ouvertyren fra Weber’s opera ”Silvana” levnet ingen tvil, dette var et godt forberedt orkester.
Fylkets nyeste orkester er flott å høre på. At symfonisk musikk på dette nivå kan fremføres på et så lite sted som Torvikbukt, er en seier for kultur-Norge, og tankegangen om at også vi som bor utenfor de mest tettbygde strøk, har krav på kunst og kultur av høy kvalitet.
Øyblikk, Giske
Ein klassisk kveld med symfonisk vellyd.
Med blant anna lokal musikk på programmet inviterte Møre og Romsdal Symfoniorkester til konsert i Vigra Kyrkje med den verdskjente brattvågaren, Arild Remmereit som dirigent. Symfonikarane og dirigenten gjennomførte ein levande og heilstøpt konsert.
Romsdals Budstikke, Molde
Møre og Romsdal Symfoniorkester ga publikum på Vestnes en mektig konsertopplevelse. Dirigent Arild Remmereit hadde både orkester og publikum i sin hule hånd. Han er en dirigent av den internasjonale eliteklasse. Programmet hadde stor spennvidde, fra klassisk, melodiøs, gjennomsiktig musikk til ny norsk musikk som stiller store krav til utøverne. Publikum takket med stående applaus.
Madison Symfoniorkester Mars 2003
Groven, Prokofjev, Brahms
Wisconsin State Journal
Arild Remmereits U.S.A.- debut ble en success. En nordmann med kraftige og atletiske bevegelser inntok Madison og ble ønsket velkommen av et publikum som viste å sette pris på ham. Han ledet samarbeidet med Madison Symfoniorkester og den franske pianisten Phillppe Bianconi i en gnistrende fremførelse av Prokofievs 3. klaverkonsert. Den hadde en ubøyelig, drivende kvalitet. Bianconi angrep, og orkesteret fulgte villig med. Finalen ”rushed” i voldsom fullførelse. Bra jobbet av alle!
Brahms 1. Symfoni er et sterkt orkestrert verk av episk lyrikk. Dirigent og musikere ga en spent og en kraftfull fremførelse hele veien. De mange solistpartiene var vidunderlig vakkert fremført.
En styrkegivende start på aftenen sørget en annen nordmann for, komponisten E. Groven med sitt stykke ”Hjalarljod”. Orkesteret spilte entusiastisk og aggressivt i denne drivende gode åpningen,- så vel som i hele programmet. Remmereit ga seg selv fullt og helt, noen ganger grasiøst, noen ganger kraftfullt, noen ganger ekstravagant. Han er en virkelig aktiv dirigent, underholdende, men ikke distraherende.
Under den vedvarende applausen berømmet Remmereit hver enkelt gruppe av musikerne deres innsats og lot dem stående ta i mot sin del av applausen.
Publikum elsket det!
The Capital Times.
Symfoniorkesteret og ”fansen” liker det ”hot” !
Selv om det blåste en kald vind inn fra Canada, følte ”fansen” til Madison Symfoniorkester varme bølger fra Norge og Frankrike. Dette velkomne ”tø-været” fant vi i et program spilt for to nesten fulle hus, ( 3200 tilhørere) som belønnet fremføringene med vedvarende applaus og stående ovasjoner. Ikke noe sted var temperaturen hetere enn i Prokofiev’s pianokonsert no. 3, en perfekt storm fremskapt av pariserpianisten Philippe Bianconi, kyndig akkompagnert av den norske gjestedirigenten Arild Remmereit, som her gjorde sin U.S.A debut.
E. Groven’s ”Hjalarljod” var et smittsomt, glitrende vindkast!
Konserten sluttet med Brahm’s 1. Symfoni. Den oppmerksomheten Remmereit la i detaljene førte til en klarhet man sjelden hører maken til.
Berner Symfoniorkester Januar 2003
Bernstein, Respighi, Gerschwin
Berner Zeitung
Enda et fyrverkeri!
Med smellene fra champagnekorker og fyrverkeri fremdeles i ørene er man så absolutt innstilt på nyttårskonsert med Berner-symfoniorkesteret. Publikum fikk gratis champagne i pausen, og med programmet under ledelse av den norske dirigenten Arild Remmereit, fikk de virkelig oppleve et sant fyrverkeri. Enda en ”surprise”-rakett sørget Remmereit for: Han ønsket Godt Nytt År på 15 forskjellige språk!
Flott start på det nye året!
Staatsfilharmonien Rheinland-Phalz Desember 2002
Mendelssohn, Bruch
Die Rheinphalz
Oppdagelser i Nord-Britannia.
Skulle det settes opp en verdiskala, ville alle aktørene fra den siste symfonikonserten til Staatsfilharmonien i Neustadt-salen bli satt på toppen. I sin hjemby var selvfølgelig solisten Ulf Hölschers midtpunktet. Ikke mindre slo hjertene for den norske dirigenten Arild Remmereit, en av de (fremdeles) unge dirigent-”sonnyboys”, som uten taktstokk modellerte overbevisende suggestivt alle musikalske nyanser og uttrykk. Under dirigentens formende hender streifet Mendelssohns musikk forbi alle fallgruver. På en vinnende, medrivende måte påpekte nordmannen den fine klangen, de rytmiske svingninger og det musikalsk-retoriske inntrykk i ”Hebridene-ouvertyren”. Dette skumringslyset forble også i Mendelssohns ”skotske” symfoni. Musikken ble tilbudt direkte som et veltalende klangmaleri. Atmosphæren ble aldri ensformig, det sørget Remmereit for med sin nøye avstemning. Med tempo-veksling viste han å få spenningen til å stige. Intensivt arbeidet han frem det bærende tonefallet i adagioen, og den lett flexible overstrømmende orkestervirtuositeten i scherzo-satsen. Og som en jubel lot han den triumferende marsjaktige sluttkoralen klinge. Denne gangen var Mendelssohn satt i scene, - ikke bare vakkert, men faktisk, opphissende og spennende.
Møre og Romsdal Symfoniorkester Oktober 2002
Dargomyschsky, Johansen, Beethoven
Haramsnytt
Musikalsk fyrverkeri. Publikum vart revne med inn i ei musikalsk verd med raske stemningsskifte og ei energisk dirigering av Arild Remmereit. Hans musikalske entusiasme kom verkeleg til syne i ei fullsett Brattvåg Kyrkje. Dei to utflytta Brattvågarane, komponisten Bertil Palmar Johansen og dirigenten Arild Remmereit vart hylla som bygdas store søner med ståande applaus , blomster og gratulasjoner etter ein vellukka konsert.
Bygdebladet
“Dei kom til sine eigne” - og vart vel mottekne. Ei fullsett Brattvåg Kyrkje tok vel imot sine utflytta bygdeborn saman med Møre og Romsdal Symfoniorkester. Dei vart møtt med varme og entusiasme.
Orkesteret som er samansett av profesjonelle musikarar, dei fleste musikklerarar rundt om i fylket, spelar svært bra. Dei har verkeleg skote gullfuglen når dei har fått Arild Remmereit som dirigent. Han er ein glimrande utøver og ein minst like glimrande pedagog.
Romsdals Budstikke
Spenning og kaos i Molde Rådhus. Konserten åpnet med Kosakkmelodier av Dargomyschky. Orkesteret spilte lett og ledig under dirigent Arild Remmereit som hele veien syntes å ha god kontroll og artikulert ledelse over sine profesjonelle musikere.
Konsertens mest spektakulære innslag var “Tiden bygger byen “, en suite av Bertil Palmar Johansen. Orkesteret var hele tiden på offensiven. Musikerne viste disiplin og nerve og hadde tydelig stoffet i sin hule hånd.
I Beethovens 6. Symfoni fikk orkesteret med sin dirigent vist de store linjene som preger denne musikken. En variert og meget spennende konsert.
Driva
Møre og Romsdal Symfoniorkester holdt en flott konsert i Surnadal Kulturhus, der dirigent Arild Remmereit bidro til å gjøre det høytidelig og morsomt å høre klassisk musikk. I Beethovens 6. Symfoni demonstrerte Remmereit sitt geni med å piske og hale og dra det absolutt beste ut av disse musikerne som samles to ganger i året. Vi kan bare drømme om hva disse utøverne kunne prestere om Remmereit hadde fått herse med dem over noe tid! Vi håper på muligheten til å oppleve Møre og Romsdal Symfoniorkester ved neste korsvei.
Tonkünstler, Musikverein, Wien September 2002
Mozart, Beethoven, Dvorak
Wienerzeitung
Neder-østerrikske Tonkünstlerorkester er den beste målestokk for dirigentens evner og dyktighet: Orkesteret er alt fra “Provinsorkester” til “Topporkester”. Det siste vises påfallende ofte når Arild Remmereit står på dirigentpodiet. Den gjensidige sympatien mellom dem er følbar, musikerne yter langt over grensene for hva de vanligvis presterer med tydelig begeistring for nordmannen. Remmereits metode er ikke bare å lese partituret nøye, men også å være personlig tilstede i framførelsen og omsette dette i et fyrverkeri av glansfull orkestermusikk. Det er dette som gjør kombinasjonen Remmereit/ Tonkünstler til den ideelle.
I Beethovens 2. Klaverkonsert viste dirigent og orkester en enestående evne til å følge solisten, og la en delikat klang under solopartiene.
Hvorfor oppføres Dvoraks 4. Symfoni så sjelden? Det er herlig, inspirerende musikk! Og når Remmereit dirigerer faller alt på plass: Kvikke tempi, vital lek med synkoper, spontanitet, balanse i de vakre lyriske temaene og pulserende rytmer. Her fungerer også den ellers så problemfylte satsen. Remmereit og Tonkünstler musiserer fritt og utvunget i den intense Scherzo-satsen. Dirigenten fyller musikken med ekte lidenskap og hever den til et veldig symfonisk utbrudd. Dette fortjener stor beundring.
Stående ovasjoner for dirigent og orkester – Arild Remmereit og Tonkünstler er sannelig en kombinasjon av internasjonalt format.
Tonkünstler, Sonntagberg September 2002
Beethoven
Wienerzeitung
Beethoven-sensasjon i samproduksjon mellom Norge og Niederösterreich!
Beethovens symfoni nr. 5 og hans messe i C-dur er et umulig program. Symfonien legger lista høyt for orkester og dirigent. Vokalverket fungerer stort sett som en interessant raritet. Resultat? En sensasjon!
Apropos – kort tid før denne konserten var det en annen oppførelse av Beethovens 5.symfoni med Wiener-filharmonikerne og Simon Rattle. Fremførelsen av Tonkünstlerorkesteret under ledelse av Arild Remmereit ligger på et absolutt sammenlignbart nivå.
Remmereit og Tonkünstler er en perfekt kombinasjon, og den karismatiske nordmannen oppnår en uredd innsatsglede hos musikerne som det ikke finnes maken til. Remmereit stoler på sine musikere, og han er også mottagelig for impulser fra de engasjerte musikerne i sine fremførelser. Her er det gjennomtenkt musikalitet. Dirigent og orkester er rotfestet i den rene tradisjon. Remmereit bruker raske, men ikke overdrevne tempi, og setter fokus på de detaljrike dynamiske kontrastene, som både overrasker og overbeviser.
En norsk dirigent med solister, kor og orkester fra Niederösterreich sørger for en norsk/ østerriksk Beethoven-sensasjon, som også vil oppnå høyeste internasjonale anerkjennelse.
Fjord Cadenza Festivalen på Skodje Juli 2002
Haramsnytt
Arild Remmereit gjør Fjord Cadenza internasjonal. I år er lista lagt høgare enn nokon gong, og arrangementet er enno meir spennande. Remmereit får ta mykje av æra for det. Då han kom inn som kunstnarleg leiar ifjor, vart det ei tidvende. Det vart fullt symfoniorkester. Den røynde dirigenten kom inn som ein vind i Fjord Cadenza. I år er han i høgste grad med og pregar programmet, som spenner frå det heilt nasjonalromantiske til spennande internasjonal nyskapning.
Alle konsertane hausta stort bifall med ståande ovasjonar til songarar og musikarar. Dirigenten takka publikum for responsen.
Sunnmørsposten
Åpningskonserten ble ein apetittvekkende smakebit på hva Fjord Cadenza har å by på av små og store stjerner som dirigenten har "headhuntet" fra fjern og nær. Den korte innøvingsperioden tatt i betraktning, drivet er der, og en musikalsk nerve helhetlig sett. Åpningskonserten var både sjarmerende, spennende og en fryd for øret, og det skal dirigent Remmereit ha en stor del av æren for.
Operakonserten åpnet med Rossinis "Den tyvaktige skjære" med spenst, driv og tett samklang. Neste stykke var Wagners "Lohengrin", krevende musikk for et så ungt orkester. Musikerne kom godt fra det, ledet av en dirigent med evne til å få framdrift i orkesteret. Publikum viste sin begeistring ved stående applaus.
Bygdebladet
Fjord Cadenza Symfoniorkester med kunstnarleg leiar Arild Remmereit i spissen, imponerte publikum. Somar- eventyret starta med eit brak. Den tiande gongen var musikken meir frydefull og kjensleladd enn nokon gong.100 musikarar frå heile verda framførte sin første konsert etter berre 3 dagers øving, taktfast og sikkert under ein svingande flott og imponerande dirigent. Publikum ga ståande langvarig applaus for ei oppvisning som berre kan karakteriserast som eventyrlig vakker.
Operakonserten var glitrande og rørande. Publikum vart ført inn i ei draumeverd av praktfull musikk og romantikk." Det startar sprakande og blir berre sterkare og sterkare", sa konsertverten Sixten Nordstrøm. Og slik blei det. Dirigenten hadde heile tida full kontroll.
"Dersom ein skal finne eit orkester med liknande kvaliteter, må ein til hovudstaden", sa ein imponert kultursjef etter avsluttingskonserten. Under dirigent Arild Remmereit sin taktstokk er Fjord Cadenza orkesteret i år betre enn nokon gong. Under "Finlandia" hadde publikum både tårer og stjerner i augene. Avsluttinga med "Fagert er landet" ga ei sterk markering av den nynorske kulturen som også er høgst nærværande. Ståande langvarig applaus for prestasjonane.
Mexico Nasjonale Symfoniorkester. Mai 2002
Ibarra
Reforma
Norske Arild Remmereit gjorde foran Mexico nasjonale orkester en sterk interpretasjon av Ibarras 2. symfoni fra 1993. Hans dyptgående dramatiske konsept og hans trofasthet mot partituret ga en fremragende tolkning, en versjon som langt overgikk stykkets urfremførelse 5. Juni 1993, og også plateinnspillingen fra samme tid.
Mexico Nasjonale Symfoniorkester, Mai 2002
Prokofjev, Brahms.
Reforma.
Mindre enn en måned etter å ha mottatt ovasjoner for sitt dirigat med Camerata Bamberg, er norske Arild Remmereit igjen i Mexico for å høste mer laurbær. I løpet av 2 uker har Mexico Nasjonale Symfoniorkester presentert seg gjennom to forskjellige program. Den karismatiske musikeren har løftet vårt ledende symfoniske orkester til høyder som ingen trodde var mulig.
Hvordan får denne dirigenten musikerne til å yte langt utover det normale og langt utover det som byråkratiet tillater?
I vårt minne forblir for alltid den rike, fyldige klangfargen og den ekstreme vitaliteten som orkesteret viste i de dramatiske, vibrerende scenene fra Prokofjevs ballettmusikk ( Askepott og Romeo og Julie), men også den aristokratiske lettheten og den dyptgående poesi I Brahms-symfonien. Endelig en Brahms med en innlevelse som vi aldri før har hørt med dette orkesteret. En kompromissløs dirigent som arbeider note for note, takt for takt, er elsket av musikerne såvel som av publikum.
Du verden, for ovasjoner!!!
Camerata Bamberg. April 2002
Mendelssohn, Beethoven, Mozart.
El Heraldo
Camerata Bamberg består av musikere fra Bamberg-symfonikerne, et av Europas for tiden mest prestisjetunge orkester. Det ble denne gang ledet av den norske dirigenten Arild Remmereit, som oppnådde en perfekt identifikasjon med orkesteret. Man skulle tro at han er orkesterets sjefsdirigent. Et orkester av slik kvalitet og en dirigent så talentfull gir følelsen av langt samarbeid. En utrolig presisjon, klanglig enhet, perfekte nyanser der det ikke manglet en eneste detalj, raffinerte fraser og teknisk perfeksjon. Et fullkomment samspill.
Beethovens 2. symfoni som er velkjent fra før, oppdaget vi på nytt, så til de grader friskt ble den interpretert! Også i Beethovens 3. klaverkonsert akkompagnerte dirigenten helt fortreffelig.
Reforma.
Orkesteret hadde gjort den genistreken å engasjere den norske dirigenten, Arild Remmereit, til denne turneen.
Remmereit er høyt beundret i vårt land for sitt samarbeid med vårt eget orkester Mexico nasjonale symphoni orkester.
Gjennom hele konserten demonstrerte Remmereit sin rytmiske sikkerhet og fantasi for å motivere musikerne til å yte sitt beste, og enda litt til!
Hvordan er det mulig? Det må være orkesterets besetning og den enkelte musikers disiplin, samhørigheten med dirigenten og hans mesterlige måte å arbeide på. Det er ingen tvil: Vi møter her en dirigent som er i ferd med å erobre en urokkelig plass i musikkhistorien!
Chronica
Med den norske dirigenten Arild Remmereit, beviste Camerata Bamberg sin verdensklasse. Med Mozart og Beethoven demonstrerte de sin disiplin og virtuositet.
Württemberg filharmoniske orkester Februar 2002
Reutlingen.
Ravel, Debussy, von Weber, Mendelssohn.
Reutlinger Nachrichten
Ikke av denne verden: Magisk drømmesang!
Klarinett-sang, -så vidunderlig!
Württembergfilharmonien la ut på en dristig vandring sammen med klarinettsolisten Balderyou,- plasserte drømmesangen på et teppe av fineste klanglige sjatteringer, fra strykernes silkemyke renhet til de alltid fremragende disponerte treblåsere. Det oppmerksomt lyttende publikum merket seg at dette "toget" var trukket av den elegant bevegende, tilbakeholdende sympatiske dirigenten Arild Remmereit. For et lykketreff! Under hans hender kunne musikken puste og lykkes. Ingensteds hørte man det bedre enn i Debussys langsomt drømmende klarinettrapsodi. I tillegg hadde orkesteret tegnet et overveldende stemningsfullt klangmaleri. Ravels klingende klangspråk i "Tombeau de Couperin" var luftig flagrende med naturlig letthet og ynde i tonefallet. Hos Mendelssohn: Musikkbildet tok farge som en mendelssohnsk ånds skikkelse i Finale Saltarello med sprudlende, overskummende Presto-Kabinettstykke. Her hørte man til og med alvene danse!
Reutlinger General-Anzeiger.
Symfonikonsert med to sympatiske unge gjester. Det ble de to unge menns aften.
Klarinettisten Balderyou og dirigenten Remmereit etterlot seg det beste inntrykk. Dirigentens oversikt og nøyaktighet er forbundet med ro. Hans ledetråd til orkesteret kunne ikke være mer dirkte. Med ham spilte Württembergfilharmonien enda et hakk bedre enn ellers, med større spilleglede og musikalsk besluttsomhet. Solisten begeistret gjennom sin klarinettkunst. Orkesteret forstod ham, de spilte Debussy hårfint og med klangenes myke sanselighet. Alt svevde! Alt var drømmende! Hos Weber var orkesteret med med hjerte og hånd, glemte det hederlige akkompagnementet og musiserte lystig og sprudlende.
Hos Mendelssohn hørte vi en filharmoni med storartet "schwung" i første sats. Gjesten på dirigentpulten holdt litt igjen og på den måten forsterket klanggleden. Orkesteret gjorde et mektig inntrykk etter å ha fullført den alvorlige andanten og den bærende tredje sats med romantisk og vakkert spill for hornblåserne i finalen. Her ble det musisert vilt og stormende med hamrende rytme og en klang så nøyaktig og inspirert formet, det var en stormende opplevelse å være tilhører.
Hos Ravel lot dirigenten og orkesteret den raffinerte instrumenteringen smelte på tungen. Hele gjengivelsen var delikat og balansert i fargene. Siste del av denne suiten er som en revy, klangluksus over alt, og med en stimulerende, lystig filharmonisk koreografi i tillegg.
Etter stemningen blant publikum å dømme er begge gjestene til enhver tid hjertelig velkommen tilbake til Reutlingen.
Schwäbiges Tagblatt.
Den norske gjestedirigenten Arild Remmereit lot orkesteret få nok tid til å smake på de klanglige finessene i Ravels "Tombeau de Couperin" . Fargerik blåsemiksing, sart fiolin-pizzicato, dunkel, rolig bass før harpe-arpeggioen bruste ut og tente en høy trilleflimmer. Enda mer hevdet Remmereit seg med sin tempofølelse av samtidsmussik i Debussys Klarinettrapsodi. Drømmende langsomt og lavt begynte de, for etterhvert å stige til dobbel hastighet, heftige differensieringer med glidende overganger. Dette nådde frem til den unge klarinettisten Balderyou, så elegant flott synkronisert.
Vi gledet oss over første satsen av Mendelssohns A-dur symfoni med sine dynamiske kontraster, også livlige! 2.satsen var plettfri med de stoisk-regelmessige bass-åttendedelene og den avpassede prestosluttvirvel i finalen.
Jublende, vedvarende bifall for orkesteret og Arild Remmereit som vi gjerne ser igjen i Reutlingen.
Mexico Nasjonale Symfoniorkester Desember 2001
Verdi, Mendelssohn, Pärt.
Reforma.
Verdis sicilianske vesper-ouverture ble interpretert teatralsk med stor dramatikk.
Dynamikken ble poengtert til det ytterst ekstreme og dannet en stor kontrast til det etterfølgende stykke, Tabula Rosa av Arvo Pärt. Det var tydelig at dirigenten, Arild Remmereit, hadde lagt ned et stort arbeid i forberedelsene. Orkesterets klang var langt bedre enn vanlig. Denne dirigenten er virkelig i stand til å heve orkesterets nivå. En musiker, så seriøs, arbeidsom og kompromissløs som Remmereit, finns det ikke mange av.
Brno Filharmoniske Orkester, Tsjekkia November 2001
Jan Novak, Andrew Lloyd Webber.
Rovnost
Brno Filharmoniske Orkester åpnet sesongen med et uvanlig program, Novak´s “Symphonica Bipartita”´fra 1983 og Webber´s “Requiem” fra 1984. Det ble den første halvdel av konserten med urfremførelsen av Jan Novak´s komposisjon som overrasket mest. Det var en umåtelig succsess som skyldtes, ikke bare klarheten og perfeksjonen i musikken, men også engasjementet til nordmannen Arild Remmereit som viste ekte glede ved å fremføre dette stykket. Han viste tydelig at han likte musikken og dens sterke rytmiske sekvenser.
Tonkünstler September 2001
Schubert: Messe i Ess-dur.
Niederösterreichische Nachrichten.
Schuberts Ess-dur messe under Arild Remmereits ledelse med korene "Cantus Hilaris", "Musica Apacensis" og Tonkünstlerorkesteret ble i Basilikaen på Sontagberg en dypt, gripende opplevelse. Dirigenten visste på en ideell måte å koble sammen orkesterets herlige velklang med korets fremragende stemmer og bringe dem til følelsesladde høyder, der han ikke satset på kantete og stort artikulerte klangmidler, men på en, -mellom inderlighet og dramatikk- , optimal avveid fortellerform. Det gikk tilhørerne rett til hjertet. Begeistringen i den til randen fyllte basilikaen var, takket være denne grandiose fremførelsen, absolutt på sin plass.
En stor og spesiell aften!
Bote von der Ybbs
Med Arild Remmereit har Tonkünstlerorkesteret funnet en usedvanlig interpret. Han er i besittelse av alle gaver på en gang,-- noe som bare få er tildelt. Han er helt til fingerspissene besjelet med følelse for rytme, klang, musikalsk uttrykk og aksentueringer. Levende og dynamisk setter han en "brio" og skaper proporsjoner i det høytidelige verket, et verk som, - ikke minst på grunn av de ekstreme motsetninger i uttrykket- , lett kan falle fra hverandre. Denne messen har med sitt tette og dunkle register en requiem-karakter, men gjennom Remmereits tolkning skinner bare ganske ubemerket dødsfrykt og angst for synd. Mye mer ledes våre tanker hen på tillit, suverenitet og håpet om evig salighet. Remmereits høye legatokultur myker opp kontrastene uten å trivialisere verket.
En gripende interpretasjon!
Wiener Zeitung
Årets "Musika Sacra" – festival ble åpnet med Schuberts Ess-dur-messe i Basilikaen i Lilienfeld stift.
Under den norske dirigenten, Arild Remmereit, produserte Tonkünstlerorkesteret et lydbilde av lysende klangfarger, som i kombinasjon med det fyldig klingende "Linz Jeunesse"-koret, suggererte et maktfullt kall på høyere sfærer. Enkle melodiske linjer munnet ut i dramatiske effekter som Remmereit så fremragende doserte.
Møre og Romsdal Symfoniorkester September 2001
Haydn, Fliflet Bræin
Sunnmørsposten, Ålesund
Imponerende debut
Primus motor i denne prosessen (oppbyggingen av et profesjonelt symfoniorkester i Møre og Romsdal) har vært dirigenten Arild Remmereit, som etter bare 3 dagers øving har fått til et meget velspillende symfoniorkester. For i åpningsverket, Haydns symfoni nr.104, ble vi positivt overrasket over det presise og uttrykksfulle spillet fra orkesteret. Fra den faste tuttiklangen i symfoniens dramatiske åpning, gjennom den lette og luftige strykeklangen i flytende passasjer som sammen med blåsernes avbalanserte klangdannelse ga et spill med høy temperatur. Arild Remmereit var allestedsnærværende i sin dirigering og passet på de minste detaljer i denne mangslungne symfonien.
Tidens Krav, Kristiansund
Spennende møte med nytt orkester.
Her var alt på plass: Perfekte tempi, spenstig dynamikk og sprudlende musikalitet. Orkesterets dirigent hadde tydligvis musikken i blodet, og han ledet en fremførelse vi sent vil glemme.
Ohrid Sommer Festival August 2001
Festivalorkesteret Jeunesse Musicale.
Mozart, Haydn, Albinoni
"Vest"
Raffinerte musikalske fremføringer.
Hva som var spesielt med denne konserten var dirigentens inflytelse. Arild Remmereit presenterte seg som en dominerende kreativ person som demonstrer sitt eget konsept, det viste seg særlig i Mozarts g-moll symfoni. Hans oppfatning av stykket gir mer friskhet, dansende rytmer og uventede aksenter, alt dette som en kontrast til den vanlige rytmiske strenghet.
De som kjenner bare en måte å spille klassisk på, vil kanskje finne dette som et røfft inngrep i hovedreglene til denne stilen, men for de som har en mer liberal musikkforståelse, vil denne lette berøring av en litt "annerledes-Mozart" gjøre tilhørerne nysjerrige, og får dem til å tenke musikk på en måte som hører nutiden til. Denne fremførelsen hadde stor klarhet, dynamiske kontraster og en fin utskjæring av de musikalske linjer. Alt dette gjorde konserten til en meget virkningsfull opplevelse i den ekstraordinære akustikken i kirken Sveta Sofia.
"Utresnik vestnik"
Og sist, men visseligen ikke minst: Maestro Arild Remmereit! Denne nordmannen som for tiden bor i Wien, uten tvil en verdensborger og tidligere kjent for det makedonske publikum, tok på seg å dirigere hele festivalprogrammet i denne urolige sommeren.
Hans Mozart (g-moll symfonien) var ikke slave av tradisjonene, den lød med masse dynamisk og spennende frihet, oppfinnsom assosiasjon til røttene med mange farger og vitalitet som viste et konsept som definitivt overveldet i gleden over å lage musikk.
Takket være Remmereit og gjesteprofessor og kunstnerisk leder for symfoniorkesteret i St. Petersburg, Alexander Cherniadiev, ble festivalen et høyst respektabelt kunstnerisk engasjement. Takk også for deres tilstedeværelse i Ohrid i disse vanskelige og urolige tider.
"Drevnik"
Under ledelse av Arild Remmereit presenterte orkesteret et program som, sett fra et utdanningsståsted, er positivt-spillende stykker av wienerklassikerne Mozart og Haydn og den doble obo-konserten av barokk-komponisten Albinoni. De unge musikerne viste sin dyktighet i fremføringen , de ga en sterk aksent til den rytmiske og barokske atmosfære, slik dirigenten antydet.
Fremføringen av de to symfoniene av Haydn høstet stor entusiasme hos publikum, mest av alt på grunn av dynamisk dyktighet og akustisk tøyelighet, styrt av dirigenten.
"Utresnik vesnik"
Dette års festivalmusikk, under ledelse av maestro Arild Remmereit, en av de få som kom fra vest- Europa, var hovedsaklig viet klassikerne. Vi hadde anledning til å høre Haydn´s symfonier nr. 85 og 45. Arild Remmereit´s konsept og hans tilnærming til musikkstykkene ga dem objektiv energi og kosmopolitanisme som viste tilstedeværelse av livsglede i Haydn´s klssiske stil som ofte lener seg mot hans strenge og presise akademisme. Denne slags kunstnerisk forståelse av musikken kan bli sett på på to forskjellige måter: Du kan prøve å kjempe imot, eller du må bare like det. Jeg ga meg helt over, musikerne i orkesteret så ut til å gjøre det samme. De brukte all sin kraft, sine forpliktelser og sitt ansvar til å fullføre dirigentens visjoner.
Fjord Cadenza Festivalen Juli 2001
Haramsnytt
Den nye kunstnarlege leiaren er ei verkeleg inspirasjonskilde for dei unge elevane ved den internasjonale musikksamlinga. Arild Remmereit har løfta utrulege Fjord Cadenza enno eit hakk. Samspelet, temperamentet, - alt stemte frå første taktslag. Med autoritet og humør får han dei unge musikarane til å yte sitt beste.
Sunnmørsposten Åpningskonserten
Arild Remmereit, ny musikalsk leder, skal ha mye av æren for gårsdagens spennende åpning. Repertoaret har fått en spennende ny vri. Etter bare to dagers øving kunne han briljere med et overraskende samspilt orkester, som under Remmereits temperamentsfulle og sikre musikalske ledelse hadde en helt spesiell puls og nerve, der det svingte fra det mykt lyriske til det offensivt rytmiske.
Sunnmørsposten. Fra Wien til Broadway.
Konserten sto i sangens tegn. Solistene, fulgt av et følsomt orkester, sørget for en underholdende kveld full av fascinerende tolkninger. Arild Remmereit har en oppmerksomhet og kontakt med musikerne som det er en fryd både å se og høre på. Her er det presisjon, dynamikk og innlevelse på høyt plan, noe som selvsagt høres igjen hos de unge musikerne. Totalinntrykket er et orkester som følger solistene med nyansert timing, ofte på høyde med et profesjonelt orkester.
Sunnmørsposten Avslutningskonserten.
På programmet sto blant annet utdrag fra Borodins Polowetzer-danser og Tsjhaikowskijs symfoni nr. 1, verker som eksponerte de fleste av kvalitetene til både dirigenten og de unge musikerne. De viste god kontroll over hele uttrykksregisteret, fra den sarteste strykeklang gjennom blåsernes soli til forteklangens tutti.
Tonkünstler Juni 2001
Skapelsen av Haydn
Wiener Zeitung
Arild Remmereit og Tonkünstlerorkesteret bærer sin "kjærlighetsforbindelse" videre til publikums store glede.
Tonkünstler gjelder for å være et orkester hvis vanskeligheter ikke står i forhold til kvaliteten. Under Remmereit forvandles det til et orkester med moderne luksusklang som reagerer minutiøst og elastisk på tegn. Denne klangen er en vidunderlig balanse mellom wienertradisjon og original klang. Ikke bare orkesteret lar seg animere av den karismatiske maestro, også korene presterte noe helt usedvanlig.
Protagonistene i denne fremføringen sørget for en lysende prestasjon i musikklivet.
Et ideelt partnerskap, slik tilhørerne ønsker det.
Tonkünstler Mai 2001
Mozart
Wiener Zeitung
Tonkünstler er seismografen for dirigentens kunnskaper. Ikke noe orkester meg bekjent, reagerer så hypersensitivt på en dirigent. Hos Tonkünstler finnes det eksempelvis en Remmereit-effekt. Hva den karismatiske nordmannen gjør, er hans hemmelighet. I tillegg til hans alltid tilstedeværende interpret-genialitet, har det sannsynligvis noe å gjøre med den gjensidige sympatien. Kjemien stemmer så absolutt. I Musikverein så vi det nettopp igjen. Remmereit hopper inn med et Mozart-program så vanskelig at selv topporkestere ville ha problemer. Musikken pustet, frisk og levende. Den rev applausen ut av hendene på publikum. Topp Mozart med Tonkünstler! Som sagt: Remmereit-effekten--!
Det Kongelige Teater Kjøbenhavn. November 2000
Mozart “Figaro”
Jyllandsposten
(Dansk sitat)
Remmereits kontante Mozart-oppfattelse passede udmærket til forestillingen.
Politiken
En ros til Det Kongelige Teater for at have engageret den norske kapelmester Arild Remmereit til denne “Figaro”. Ouverturen var spændstig og rapfodet med hilsener tilbake til barokken, og hele veien igjennom fikk vi den kviksølv i satsen og den varme i melodierne, som Mozart kræver. Få orkestere er så kultiveret i netop denne musikken.
Niederösterreichisches Tonkünstlerorchester Oktober 2000
Lalo, Weber, Schubert
Cetera, St. Pölten
Norsk vind til åpningen av konsertsesongen i St. Pölten.
Den norskfødte dirgenten, Arild Remmereit, lot det skinne igjennom allerede i begynnelsen av konserten (Webers “Oberon”) at han har samarbeidet med Leonard Bernstein. Hans emosjonalitet er meget sympatisk. Innholdet i musikken gjenspeiler seg i hans utrolig presise kroppsbevegelser og trollbinder publikum. Særlig hos Schubert, det er umulig å bringe frem noe mer! Takket være sine utrolige språkkunnskaper, gjenkjenner han presist det musikalske forløp, og gir det videre. Schuberts store C-dur symfoni er en stor oppgave for dirigent og orkester. Å klare seg gjennom den “himmelske lengde av spenning” hører til det aller vanskeligste i symfonisk musikk. En fortreffelig sesongstart!
Wiener Zeitung
Dans som musikalsk symbol.
Dirigenten mante frem klangen og temperamentet i Webers ouvertyre til operaen “Oberon”. Han var som en overordnet målestokk som holdt sammen den høye vitaliteten i den musikalske bevegelsen. Stadig stående på lur for å lokke frem enda mer aksentuert klangspråk, nådde den karismatiske nordmannen et fullstendig innsteg i Schuberts “Store Symfoni” på aller høyste nivå. Den alltid tilstedeværende, vidunderlig dansende karakter understreker Remmereits begavelse.
Oslo filharmoniske Orkester. September 2000
Knut Nystedt: Apocalypsis Jahannis. Urfremforing 31 aug
Vårt Land:
Komponisten, Knut Nystedt i intervju: Dirigenten,han er fantastisk inspirerende.Han herjer slik med koret! Det er oppløftende!
Oslo filharmoniske orkester spilte under utmerket ledelse av Arild
Remmereit.Utførelse av høy klasse.
Dagbladet .
En imponerende oppvisning med musikerprestasjoner av ypperste klasse forbilledlig loset i havn av Arild Remmereit på dirigentplass.
Aftenposten
Dirigenten,Arild Remmereit var en svært engasjerende leder.Han hadde overblikket,uttrykte sine intensjoner klart,og la et drivende engasjement for dagen.
Bergen filharmoniske Orkester. September 2000
Verker av Grieg,Bruch,Sjostakovitsj.
BA (Bergensavisen)
“Fra Holbergs tid”, et av Griegs mest populære verk, lød med mettet og vakker klang under ledelse av dirigenten Arild Remmereit.Sjostakovitsj sin gåtefulle klang og spennende symfoni inspirerte Remmereit og orkesteret. For både det kontrastfylte og det gåtefulle kom frem i fremførelsen-----.Bra gjort.(Terningkast 5
Dagen
Oistrakh måtte finna seg i å dela publikums gunst med det norske orkesteret
og den unge norske dirigenten.Det må bli den unge ålesundaren, Arild
Remmereit, som får blomane denne gangen.Han gjorde ein framifrå jobb, både i
Grieg-suiten, men ikke minst i det krevande verket Sjostakovitsj´6.
Symfoni.Remmereit hadde den totale oversikten, kjente musikken i minste
detalj og fekk fram det eine gullkornet etter det andre frå dei dyktige
musikarane. Det er helsebot å lytta til Griegs musikk i gamal stil,
meisterleg gjennomført av bergensfilharmonikarane leia av ein svært dyktig
og ung ålesundar som vi trur vi kjem til å høyra meir frå.
Wiener Konzert-Verein Juli 2000
Grieg, Lars Erik Larsson, Tschaikowsky
Wiener Zeitung
En musikalsk sensasjon! Dirigent Arild Remmereit og Wiener Konzert-Verein er de ideelle partnere. De overvelder tilhørerne med klangskjønnhet og dybde. Remmereit kan forvandle frisk bris til full storm! Den karismatiske pultstjerne kledde Holbergsuiten i søt og luftig eleganse. Og maken til fremførelse av Tschaikowskys strykerserenade har man aldri hørt. Musikerne spilte ikke bare med høyste konsentrasjon, men gav Remmereit hva han forlangte: klare konturer, presis rytme og utførlige detaljer i dynamikk og artikulasjon. Denne dirigenten får vi nok se mer til!
Niederösterreichisches Tonkünstlerorchester Juni 2000
Mendelsohn Bartholdys 2. Symfoni: Lovsang.
Wiener Zeitung
Orkesteret nådde sin ytterste grense. Musikerne, til siste pult, var i beredskap, i spenning og konsentrasjon og vant frem til skjønnhet----Ditrigenten som oppnådde dette var Arild Remmereit. Han ikke bare er karismatisk, han kan sine ting, kjenner sitt partitur og river sitt orkester med seg. Ovasjoner for den overveldende fremføring.
Grazer symfoniorkester April 2000
Verker av Haydn, Ibert, Ravel
Kleine Zeitung
En nordmann med ungdommelig ild som animatør for Grazer symfoniork. Femten minutters applaus!
Neue Zeit.
Nordmannen viste seg som en “musikk-grafiker” –uten partitur utleverte han sin store musikalitet med klokt dosert dynamikk og kraftfull rytmisk form. Storartet prestasjon. Gratulerer!
Krone.
I Haydns symfoni oppnådde den norske dirigenten og orkesteret en meget frisk, naturlig og gjennomført sympatisk fremstilling. Den vidunderlige fremføringen av “Daphne og Chloe” førte oss gjennom inntrykksfulle naturskildringer til en klangprektig og medrivende slutt. Dirigent og orkester høstet velfortjent applaus.
Trondheim symfoniorkester mars 2000
Brahms, Händel, Hagerup-Bull, Haydn
Adresseavisa
Dirigent Arild Remmereits arbeid med Haydns Paukeslagsymfoni ga gledelige resultater. Med varierende tempi og friske akkusteringer ble det skapt begeistrende livlighet. Man kan stadig være fornyende med en robust og rikholdig komponist som Haydn, og det var det som skjedde for Remmereits vedkommende, dette var virkelig bra!
Sør Trøndelag
“En konsert av dette slaget er som en flaske god vin” uttalte en av tilhørerne etter å ha hørt Trondheim Symfoniorkester i Orklahallen på fredag. Under ledelse av Arild Remmereit var det et løssluppent orkester som spilte på alle strenger med entusiasme og stor spilleglede.
Sjælland Symfoniorkester Februar 2000
Franz Schmidts 4. Symfoni, Mahlers “Lieder eines fahrende Gesellen”
Poltiken
Symfonien ble fremført med omhu, redelighet og varme av den sympatiske norske dirigent,Han har god formsans og en klar deklamasjon, særlig det siste kom godt frem i
Mahlers “Lieder---“ hvis subtile rabato han artikulerte med følsom eleganse.
Jyllandsposten
Dirigenten gav musikken en velkommen fremdrift og sørgede for at den aldrig kammede over i det sentimentale. Samtidig gav han fornøden plads til en række viktige orkestersoli….
Aalborg Symfoniorkester Januar 2000
Dvoraks 8. Symfoni. Rautavarra:Fløjtekonsert.
Nordjydske
Den ganske unge Remmereit holdt et solid greb om orkesteret og han hadde lagt et stort forarbeid i at fremhæve de store dynamiske kontraster i satsene og i finpudsingen af den klanglige balanse i de enkelte orkestergrupper. Det ble en levende og bevægende smuk fremførelse…
Oslo Filharmoniske Orkester Januar 2000
Bernstein, Ives, Kruse
Dagbladet
Arild Remmereit forvandlet Oslofilharmonien til et hardtslående bigband i perioder, samtidig som han fanget det melodiøse i svevet når Bernstein kaster seg rundt i Candide og West Side Story, en innsats på podiet som viste oss en dirigent som både vet og kan det han vil.
Den Norske Opera Desember 1999
Mozart
Dagbladet
“Figaro” ble spilt på en strålende måte med en norsk/internasjonal dirigent med tryllestav. Mannen med tryllestaven er Arild Remmereit som for første gang gjester operaen. Det ble kjærlighet fra første takt. Musikerne vi har snakket med er fulle av lovord om maestro Remmereit.
Brünn Filharmoniske Orkester i Wien Oktober 1999
Joe Zawinul:”Stories of the Danube”
Wiener Zeitung
Zawinul har vært uvanlig heldig i sitt valg av dirigent.Under framføringen var det ikke et øyeblikks tvil om Remmereits kreativitet og dyktighet.Brünnerfilharmonien spilte med ekstrem konsentrasjon og var beredt til å gå til den ytterste grense av sin kapasitet for den karismatiske nordmannen. Framfor alt beholdt Remmereit overblikket, han var en lidenskapelig advokat for verket og en klokt disponerende arkitekt. Slik tvang han de stilistiske elementer og, til tider mangel på indre logikk, til et overbevisende hele, og “Historien om Donau” tok et stort skritt fra suite til symfoni. Publikum lot seg rive med og ovasjonene var overvekdende.
Orchestra Symphonica National Juni 1999
R.Strauss
Reforma Corazon de Mexico
Hvilken uventet overraskelse! En ung nordmann med sollid livsløp overtok programmet over natten! Allerede i starten overrasket den gode klangen i orkesteret. Men symfonien til Strauss gjorde virkelig inntrykk. Her demonstrerte Remmereit den totale kontroll over sin taktstokk. Samarbeidet mellom dirigent og musikere var totalt fra første stund, ikke bare fordi Remmereit snakket spansk med dem, men fordi han tross sin unge alder viste at han har et musikersinn i ordets rette forstand.Han viste følelse for farge og hadde rytmisk konmtroll hvert sekund. Alt stemte.
Publikum og musikere applauderte for dirigenten på en måte jeg som kritiker aldri har sett. Måtte han komme snart igjen, og kanskje bli her en stund. Min begeistring var så stor at jeg gikk på begge konsertene!
Grazer Symphonisches Orchester Februar 1999
Gallakonsert: NordiskV.M. i Ramsau. Pampichler.
Krone
Med urfremføringen av Pampichlers “Nordlys” opplevde V.M. programmet et høydepunkt. Et absolutt motivert orkester gjorde sterkt inntrykk i de sarte og heroiske passasjene. Grazer symfioniorkester under Arild Remmereit var disponert på aller beste måte.
Oslo Filharmoniske Orkester Januar 1999
Strauss, Mozart, Verdi, Rossini
Vårt Land
Vi opplevde en norsk dirigent som er i ferd med å slå ut i full blomst,--som vet hva han vil, og som makter å overføre sine visjoner til orkesteret. Nydelig jobbet! Mozart lød sjeldent vakkert, og R.Strauss var meget velformet fra dirigentens side---en fin konsertopplevelse, Remmereit ser vi gjerne på podiet snart igjen.
Gudbrandsdølen Dagningen
Oslo-filharmonien i sprudlende humør, med Arild Remmereit som inspirerende Wienerdirigent i konsertsalen på Maihaugen, Lillehammer. Denne dirigenten har sin erfaring direkte fra kildene. Han gav oss Wienervalsen tilbake som et helt nytt bekjentskap, fylt av wienerisk sødme og valsetemperament. Aldeles strålende!
Grazer Symphonisches Orchester Desember 1998
Sibelius, Haydn, Schostakowitsch
Neue Zeit
Grazer Symf.ork. leverte en ypperlig prestasjon under den unge norske dirigenten, Arild Remmereit. Hos Sibelius sørget han for meget fargerik uttrykksfull følelssomhet med bevisst formet dynamisk begynnelse. Hos Schostakowitsch merket man seg de store buer gjennom dynamiske og fint utmusiserte detaljer. Et absolutt godt forberedt og fremragende disponert orkester.
Kleine Zeitung
Med stor sans for omhyggelig utformede sangsatser, men også for kraftfulle, dynamiske stigninger, sørget den unge, norske dirigenten Arild Remmereit, sammen med et meget godt forberedt orkester for uttrykksfull og klangfull bredde----
Krone
Hos Haydn lokket dirigenten, Arild Remmereit, frem en lys strykerglans fra orkesteret. Åpen sans for effektfull musisering viste han hos Schostakowitsch, som han utstyrte med ungdommelige svingninger. Han fikk orkesteret til å spille seg ut i
vidunderlige spenningsbuer.
Helsingborg Symfoniorkester November 1998
Gustaf Paulson, Johannes Jansson, Peter Tsjaikovskij
Nordvästra Skånes Tidning
Paulson: Et roligt stycke med mycket humor framført av en orkester och en dirigent der kemin stemde. Jansson: Suveren var kveldens solist Gøran Søllscher. Han fikk sellskap av en annen suveren, kvellens dirigent, Arild Remmereit som begick sin debut i Helsingborg konserthus. Han var en elegant på pulten, som publiken etter ovationerna att doma, gärne vil møta igjen.Tsjaikovskij: Her fanns mycket att njuta av en oboist i høgform, ett sidotema i finalen som cellisterna gav en smatt magisk framtoning ock en fullkomligt brusande spelglede av en klart inspirerad orkester under den 36 årige Remmereits ledning. Ock publiken gav framførandet ett ovationsartet bifall.
Helsingborgs Dagblad
I Tssjaikovskijs Symfoni nr 1: “Vinterdrømme” leverte Remmereit en helgjuten tolkning.
Hallandsposten
Orkestern under kvellens entusiasmerande, insiktsfulle ock energiskt pådrivande norske gjestdirigent Arild Remmereit, gjorde Paulson god rettvisa med ett alert, vitalt ock velklingande utførande. Remmereits påtagelige entusiasme, flexibla tempi ock velreflekterande skiktning av klangfärger ock dynamiska valører overkom också ofullkomligheterna ock de formella tillkortakommandena i Tsjaikovskijs partitur, ock inspirerade orkestern till en lika hengiven ock inspirerad som rytmiskt vital ock tjuskraftigt klingande återgivning med atskilliga fortjenstfullt insprickade solistiska insatser.
Stavanger Symfoniorkester Oktober 1998
Verdis Requiem
Stavanger Aftenblad
Arild Remmereit dirigerte framføringen av Verdis Messa da Requiem med sedvanlig engasjement og presisjon.
Rogalands avis
Solid Requim i Stavanger konserthus. Stavangerpublikummet viste sin begeistring for Arild Remmereit og hans mannskap med stående applaus langt utover det vanlige etter en framføring med mange høydepunkter. Allerede i åpningen av Dies irae- satsen trillet tårene. Et solid kor ga det trøkket “Vredens Dag” krever, og et tent symfoniorkester fullbyrdet det hele.
Norges musikkhøyskoles symfoniorkester September 1998
Søderlind, Prokofiev, Vaugham-Williams
Norges Musikkhøyskoles 25 års jubileum
Dagbladet
Ung, fin årgang.Et nytt, stort dirigenttalent på den hjemlige arena, Arild Remmereit, løftet taktstokken over skolens studenter og samlet dem til et fulltonende symfoniorkester. Det låt så det suste!
Aftenposten
Musikkhøyskolens symfoniorkester med pianisten Håvard Gimse, og dirigenten Arild Remmereit, med fremragende musisering i en minnerik musikalsk aften. Orkesteret prøves både i samspill, balanse og klanglig uttrykk, de leker seg elegant gjennom og rundt alle hindere. Dirigenten var hele tiden påpasselig, levende og rytmisk klar,-en som tegner de lange linjer.
Festspillene i Elverum. Ungdomssymfonikerne August 1998
Strawinsky, Berlioz, Elgar, Puccini, Verdi
Hamar Arbeiderblad
En energisk dirigent førte festspillene i Elverum feiende og selvsikkert i mål. Arild Remmereit er et teknisk fyrverkeri som minner om en atletisk yndling på podiet. Han lever med i hver strofe fra den minste antydning til taktering til de store klangutbruddene i det fulltonende orkesteret. Den dirigenten som skal få alt på plass i den vanvittig krevende “Symfoni i 3 satser” av Strawinsky, må helst ligge noen takter foran. Og i Berlioz`s Romersk karneval må klangmassivene sorteres. Det sto den godeste Remmereit i høyeste grad ansvarlig for.
Østlendingen
Ungdomsmusikerne spilte til en klar sekser ved avslutningskonserten i Elverum. Dirigenten, Arild Remmereit, gjorde en knallsterk innsats under sin festspill debut. En suveren konsert ledet av en dirigent med virkelig futt. Vi vil gjerne ha deg tilbake, Arild Remmereit.
Aftenposten
Oslo Kammermusikkfestival presenterte ungdomssymfonikerne med en ung lovende dirigent. Vi møter ungdommelig spilleglede og friskhet, men også disiplin og musikalsk nerve som dirigenten Arild Remmereit har gitt dem. I tillegg hadde han fått en viss sødme og sensualitet i orkesteret da de ledsaget solisten. Den store svenneprøven, Strawinskys Symfoni i 3 satser er velklingende, men intrikat musikk som krever full årvåkenhet av alle. Arild Remmereit både lokket og truet med seg de unge musikerne. Det er imponerende å høre slik musisering etter et så kort prosjekt.
Stavanger Symfoniorkester Mai 1998 Mai jazz
Palle Mikkelborg: A moon of Light.
Dagbladet
“En musikalsk hjertebro” Drømmeåpningen av Mai.jazz ble en ferd mellom storm og stille gjennom smilende havblikk eller tutti tordnende når stormgroven gikk som verst og dirigent Arild Remmereit lokket et strålende Stavanger Symfoniorkester til å ta ut litt mer enn alt.
Tiroler Symfoniorkester Innsbruck Nyttårskonsert 1997
Neue Kronen Zeitung
Virtuost nyttårstrylleri.
Nyttårskonserten ga et praktfullt tverrsnitt av den store østerrikske musikktradisjonen. Etter de følelsesfylte tordenstormene i de slaviske danser av Dvorak, fulgte Tschaikjowsky-tonene fulle av sart melankoli og elskov.
--------men begeistre kunne også dirigenten Arild Remmereit, den tidligere assistenten til "storheten" Leonard Bernstein.
Storartet konsert, storartet ytelse av dirigent og orkester, en praktfull opptakt til 1997. Bravo!
Tiroler Tageszeitung
Henrivende, muntert og virtuost i en fullsatt Congress-hall.
Gjest ved dirigentpulten var den fabelaktige nordmannen, Arild Remmereit, som inspirerte orkesteret til presist, levende engasjert og entusiastisk spill. Det feststemte publikum ble presentert et meget variert program, komposisjoner av Elgar, Tschaikowsky, Kodaly, Monti og Rimski-Korsakows berømte "Humlens flukt", virkelig "ørekilere" fra den europeiske romantikken. Dirigent og musikere mestret de krevende verkene med et utmerket samspill.
I andre del kom Wiens valsekonger til sin rett. Friskt red Franz von Suppe´s "Lette Kavaleri" inn i Tirolersalen, sart malte Remmereit Franz Lehars´s musikalske "Vision". Men også Strauss-familiens to- og trefjerdedelstakter lyktes utmerket. Den fint fremførte Pizzikato-polka og andre smakebiter av Schani-Sohn, avrundet det tiljublede programmet, og som de "klassiske" ekstranummer fikk publikum glansnummerne "Donauwaltzer" og Radetzkymarsjen, som seg hør og bør ved en nyttårskonsert.
Oslo Filharmoniske Orkester November 1997
Hagerup-Bull, Ravel, Skrjabin
Dagbladet
I sluttsatsen av Skrjabins 3. Symfoni bryter applausen løs. Enda i noen minutter blir dirigenten stående med ryggen mot salen, takker orkesteret, snur seg med et bredt, gutteaktig “ja, vi klarte det”-smil. Et godt øyeblikk.
Vårt Land
Han hadde et godt grep på de lyriske partiene der han fikk frem det utsøkte, lette og elegante spillet. I Skrjabins Symfoni nr.3 viste Remmereit virkelig hva han duger til.
Aftenposten
Lovende norsk dirigent overtok ledelsen på kort varsel og imponerte med sitt overblikk og sin innsatsvilje. Han bygde opp det kjente Ravel-verket med personlig glød og ga det fremdrift. Prøvestenen var Skrjabins Symfoni nr. 3, og her viste Remmereit at han var god for sitt svennestykke. Han hadde overblikk, animerte til innsats og beveget seg med imponerende sikkerhet i det omfattende materialet. Under hele konserten hadde han en ro som bidro til et balansert og troverdig inntrykk.
Arbeiderbladet
Nytt, norsk dirigenttalent. Konsert med Remmereit ga mersmak.Han holdt Ravels kompliserte verk, La Valse, sammen med fast hånd, tolkningen fikk den riktige stigning, og han fikk til en virkelig intens og rytmisk medrivende avslutning. Dette inntrykket ble uimotsigelig bekreftet av hans ledelse av Skrjabins mektige 3. Symfoni med dens grandiose, dramatiske urbrudd og fremfor alt med dens evigheter av intenst, erotisert velklang i 2.sats, som bærer den betegnende titelen “Vellyst”. Og vellystig klang det så absolutt, før dirigent og orkester vendte tilbake til Skrjabins mer eruptive register i en forrykende tolkning av 3.satsen,”Guddommelig lek”, en meget klimatisk finale som virkelig satt. Den vakte spontan og langvarig begeistring hos publikum. Det er ingen tvil. Arild Remmereit er et talent å regne med. La oss håpe det ikke blir svært lenge til vi ser ham igjen på podiet i konserthuset. Denne til dels briljante konserten ga mersmak.
Stavanger Symfoniorkester Mai 1997 Mai-Jazz
Joe Zawinul: “Stories of Danube”
Dagbladet
“Jeg nøt hvert sekund”.Min fryd skyldtes ikke minst Stavanger Symfoniorkester, entusiastisk ledet av Arild Remmereit som håndterte orkesteret og musikken men en stigende autoritet og økende klanglig glød gjennom hele konserten.
|
|